Prøv et spontangjæra brød

Jeg tror ikke noen har kalt det akkurat det før, men jeg syns spontangjæra brød klinger litt bedre enn surdeigsbrød, spesielt i disse fermenteringstider, syns du ikke? Uansett, ingenting er som å sette tennene i et surdeigsbrød – spesielt ikke hvis du har laga det selv.

Brød som smaker 

DSC_1208

Jeg er en utålmodig sjel, og har prøvd meg mange ganger før på surdeigsbrød. Det ender som oftest med at jeg glemmer å mate «la masa madre» som de så fortreffelig kaller det på spansk(moderdeigen). Surdeigen altså. Hvem husker det da, og hva skjer når du reiser bort i mer enn ei uke, skal du ta den med deg? Jeg husker godt første gangen. Jeg styra fælt. Tok vare på denne krukka som om det var et lite barn. Pakka den inn i dyner og stelte og stulla. Den døde hver gang.

For kunsten med en surdeigsstarter, er at du får til en spontan gjæring og brødet hever seg ved hjelp av melkesyrebakterier. Dette skjer fordi kornet allerede har bakterier naturlig i seg. Det er akkurat det samme som skjer når du lager spontangjæra vin(naturlig vin). Da tilsetter du ikke konvensjonell gjær, men bruker de bakteriene som finnes i druene til gjæringen.  Slik spontanfermentering er den eldste måten som finnes å heve brød på, og det var også den opprinnelige måten man laget vin på. Helt naturlig, uten noen form for tilsetning. Naturvin kan du lese mer om her: Naturlig vin

Når det gjelder brødet kan du få et fantastisk resultat med en såkalt «biga» også. Biga er en deig som kan beskrives som starten på en surdeig, som står over natten og hever for lenge. Den skal kun ha fem gram gjær, og består ellers av vann, mel og salt, og dagen etter blander du den med en ny deig som har fem gram gjær, og etter fem timer(og natta før) har du det mest fantastiske og smakfulle brødet.

For det er der hemmeligheten ligger. Uansett om du bruker gjær eller surdeig. Brødet som får utvikle seg over tid, som kun inneholder vann, mel, salt og bittelitt gjær, eller surdeig er det som smaker aller best. Når du bruker surdeig hever altså brødet ved hjelp av disse melkesyrebakteriene som dannes ved spontanfermentering. Det er en type gjær som kommer fra de naturlige bakteriene i kornet.

Og denne gangen gikk det altså bra. Surdeigen er laget etter en oppskrift fra Åpent Bakeri, litt på slump, med eple. Riktig, revet, økologisk eple, økologisk mel og vann. Den har stått noen måneder nå, og hver uke mater jeg den med litt mer mel og vann. Og hver gang jeg har bakt har jeg ikke turt å overlate alt arbeidet til surdeigen. Jeg innrømmer at jeg har juksa og tilsatt ørlite grann fersk gjær sammen med surdeigen.

Min egen surdeig

surdeigsbrød4_DSC_1213

Men i går, da lot jeg det stå til. Jeg lot surdeigen få jobbe på egenhånd, og jeg så den levende gjæren boble, kjente den nydelige lukta. Det var liv! Deigen med surdeig fikk stå over natta. I dag tidlig tok jeg litt mer mel i, eltet den i 9 minutter, lot den stå i to timer i formen, og stekte den på 280 grader i ti minutter med damp i bunnen fra et brett med vann. Deretter tar du ut brettet med vann, og steker videre på 225 grader i 30 minutter. PÅ denne måten får du en fantastisk, mørk skorpe, og masse luft inni.

Så nå ligger de her på bordet. De to brødene. Mel, vann, salt og surdeig. Tenk det da. At noe så enkelt kan bli så godt! Og at det går an å bli så stolt. Over ekte smaker, ekte råvarer og ekte mat.

Så jeg skjærer meg en blings, smører på litt godt smør, og nyter hver en munnfull.

Og en liten bonus helt til slutt: Foruten å smake masse, være saftig og holde seg lenge, skal surdeigsbrød også hjelpe å holde blodsukkeret stabilt, og øke opptaket av mineraler i kroppen. Melkesyrebakteriene virker også gunstig på tarmhelsen din.

Kan det bli bedre? 🙂